På Tur Med Islandshest
Geitene er kommet!!!
Etter litt fram og tilbake (og et tidligere «geite-tilbud» vi takket nei til) har gårdsjentene endelig funnet de rette geitebukkene. De er 3,5 og 6 måneder gamle og kommer fra en 4H-gård på Stord. Begge er afrikanske dverggeiter og de er halvsøsken. Faren var et prakteksemplar av en geitebukk, så her er det bare å vente…
Begge skjønnte godt at noe skulle skje da vi fanget dem. Så ble det øremerking med mye mekring og bukkan fikk tildelt plassen sin i buret i bagasjerommet.
Det ble bil- og båttur fra Stord til Riple gård.
Etter en natt i Tindur sin boks, ble lille luftegården gjort geitesikker. Der skal dem bo fram til de får flytte til en litt større innhenging med lekre busker. Det er ganske tydelig at de ikke liker å bli holdt fast eller gå i bånd, men med litt kjærlighet og mye tålmodighet skal de nok bli kosegeiter om ikke så lenge. Noen godbiter her og der hjelper sikkert…
Dagens Tur til orretua
Nok en soldag i Bergen, den må nytes. Vi sitter rundt frokostbordet og lurer på hva vi skal bruke dagen på.
Vi bestemmer oss fort for å ta Mulle med på tur, og maten går i like raskt tempo ned. Her er det ingen tid å miste, klokken er allerede 10 og vi måtte jo faktisk gå bort til beitet å hente hesten.
Klokkeslaget 12 sto alle klare utfor stalldøren. Mulle ferdig striglet, Kusk med passende antrekk og andrekusk på sykkel.
Vi begynnte den noe bakoverstreberske turen oppover mot Orretua, med en hest som på død og liv skulle hjemover. Men den sjansen fikk han aldri 🙂 Etter å ha klatret mere enn motvillig til topps, kunne til og med Mulle slappe av med de beste blomster og kløver i tett på urørt gress. Det var helt tydelig at her ville han bli, for vi lot han gå noe fritt, men han beveget seg aldri mere enn noen meter til neste «tust».
Når pausen var over og alle innskrevet i turboka, begynnte den mer enn spennende veien hjemover. For hjem, det ville han. Det ble både galloppert og travet over bakker og berg. I en fantastisk fart bar det ned til Grendahuset igjen. Aldri før har vi opplevd Mulle så svett!
Så var det resten av turen oppover da.. mye motbakker her også.. MEN, det gikk som en lek! Til å med med 2 passasjerer!
Vel oppe var det avkledning og gullerot utdeling for vell utført arbeide.
Takk for turen Mulle!
Tur til Kubakkan
Tidlig en søndags morgen startet vi ut på tur. Mulle var klar som ett egg, så fort han fikk på seg Bogtreselen og vognen. Han fikk seg også nye fletter for dagen.
På turen fikk vi øye på en ny kuriositet. Her har noen valgt å utsmykke det ellers så trauste busstoppet med eksklusiv kunst. Og for å være helt ærlig, så ser det mye bedre ut en de høymoderne busstoppene nede i byen. Robust er det også. Legg merke til grafittien, eller mangelen på dette. Prakteksemplar av ett stoppested.
Det var et yrende dyreliv langs ruten, med både geiter og hester. De var ikke helt våkne enda, siden det fortsatt var ganske tidlig.
Her klarte Mulle å stå stille i 2 minutter, før beina bare ville videre.. Så da var det bare å hoppe på, og starte på siste etappe tilbake til stallen.
Takk for turen Mulle
Historien til Riple Gård
Riple, av norrønt ripill, strimmel, bånd, etter beliggenheten på en langstrakt høyde
gnr. 59, gårdsbruk i Fana, øst for Totland-gårdene.
Gården, som i middelalderen tilhørte Munkeliv kloster og etter reformasjonen var krongods, ble kjøpt av generaltollforvalter Herman Garmann 1661.
Ble bondeselveie rundt 1690.
Det er fortsatt gårdsdrift.
Om Islandshestene
Islandshest er en husdyrrase som kommer fra Island, men som idag finnes i mange land. Den er en forholdsvis liten hest. Derfor regnes den som en ponni.
Islandshesten er av samme opprinnelse som de fire norske hesterasene, altså dølehest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og nordlandshest.
Genetisk isolasjon
Islandshesten har ikke hatt noen særlig genetisk innblanding fra andre raser på cirka 1100 år. Kilder oppgir at det helt fra år 982 har vært forbudt å importere hester til Island.
Nyere genetisk forskning bekrefter at rasen har stor genetisk variasjon på tross av isolasjonen og store vulkanutbrudd som gjennom historien har redusert hestetallet vesentlig. For eksempel reduserte det store vulkanutbruddet i 1784-85 antall hester til cirka 8 000, men 60 år senere hadde bestanden vokst til 40 000 igjen.
Egenskaper
Hesteholdet på Island har alltid vært flokkbasert, der hestene går ute hele året. Islandshesten har tykk, vannavstøtende vinterpels som egner seg for uteliv. Den utvikles langsomt, og innridning skal først skje når hesten er rundt fire år.
Gangartene pass og tølt er spesielle for rasen i tillegg til de tre vanlige gangartene. Ved passgang forflyttes samme sides ben samtidig fremover. Tølt er en høyt skattet gangart, en firtaktig gangart beskrevet som «løpende skritt».
Rasen viser mange fargekombinasjoner. Vanligst er rødt og brunt i forskjellige nyanser, men skimlete, grå, palomino (skittengul med hvit man og hale), borkete og blakke hester finnes også sammen med store hvite tegninger (botet).
Bruk
På Island ble hesten tradisjonelt benyttet som fremkomstmiddel. I dag er det en populær ridehest med egen sportsgren, og det eksporteres hester til hele verden.
I Norge er rasen en populær ride- og fritidshest med et eget avlsarbeid. I avlen vektlegges eksteriør med 40 prosent og rideegenskaper med 60 prosent. Premiegraden en hest oppnår på utstilling er basert på gjennomsnittspoeng for alle de egenskapene som inngår i eksteriør og rideegenskaper.
Utbredelse
I det globale registeret for islandshester, WorldFengur, er det registrert over 300 000 hester, med avstamning, oppdretter, eier og resultat fra avlsvurdering i alle deltakende land. På Island er det cirka 80 000 hester, i Norge noe over 8 000 registrert i denne databasen. På verdensbasis er rasen spredd til 19 land og en regner med ca 250 000 levende hester (2014).
Vangen, Odd. (2019, 9. mai). islandshest. I Store norske leksikon.
Tekst hentet 23. juni 2019 fra https://snl.no/islandshest